NORSE UNGDOM

I utviklingen av Norse ungdom har en støttet seg til forskning som er gjennomført i Helse Førde. Denne forskningen har fokusert på å finne ut hvilke behov ungdommer mener et tilbakemeldingssystem bør inneholde. Et av de store forskjellene mellom Norse for voksne og ungdom er at ungdommene er tydelig på at de skal bestemme selv hvilke tema de ønsker å gi tilbakemelding om. I selve utviklingen av Norse ungdom har en brukt fokusgruppeintervjuer for å få best mulig innsikt i hva ungdommer mener at et tilbakemeldingssystem til de trenger å ha av utsagn og hvordan språket bør være. Det har i tillegg blitt gjennomført fokusgruppeintervju med behandlere for å sikre at en tar med innspill fra dem også. I dag brukes versjon 1 av Norse ungdom, men i skrivende stund jobbes med det med revisjon hvor en reviderer både statistisk (item respons theory) og faglig via fokusgruppeintervju med ungdommer og helsepersonell. Vitenskapelige artikler er publisert om utviklingsprosessen.

Hva sier ungdommene om behov
som må støttes av feedback?

Kjenn min verden

Forstå hva det vil si å være ungdom, hva det vil si å være i min livsfase og hva min livssituasjon er.

La meg være selvstendig

Viktig å være selvstendig. Det å ha en psykisk vanske og det å gå til skolehelsetjenesten, BUP, PPT og lignende går i imot en viktig ungdomsprosess, fordi de da blir avhengig av flere og flere voksne i en livsfase der de streber etter å være selvstendige. Samtidig er de også barn, som trenger å bli tatt vare på. De forteller om en ganske stor ambivalens som systemet må anerkjenne.

Ikke kategoriser meg, men snakk
med meg som individ

Ungdommen vil ikke bli behandlet som en sykdom, eller som en diagnose. De sier det er viktig å bli anerkjent som et fullt levende menneske med ressurser og utfordringer

Vær et ekte menneske, ikke en rolle

Voksne folk vil i større grad skille mellom, og forholde seg til, den andre som en rolle - du er hjelperen min, du er psykologen min. Alliansen er i større grad en profesjonell relasjon selv om det er helt vanlige mellommenneskelige prosesser. Ungdommer har større behov for å vite mer om det “ekte” mennesket i hjelperen. Et tilbakemeldingsinsturment må kunne støtte genuine relasjoner.

Hjelp meg å finne ut hva målet mitt er

Sist men ikke minst, ungdommen er framtidsrettet, heller enn bakoverskuende. De trenger hjelp og samtaler som tar utgangspunkt i å finne ut hva ungdommen sitt eget mål er.

Hvilke problemer vil vi bidra med å løse?

Dropout

Når det gjelder ungdom helt spesielt, så er det en ganske stor bekymring knyttet til det med dropout. Det er det også i psykisk helsevern for voksne. Men ungdommer er spesielle ved at metaanalyser viser at opp til 60-70 % på tvers av ulike kontekster og ulike former for hjelperelasjoner, dropper ut uten bedring.

Uoppdaget forverring

Ungdommer kan få det verre. Ungdommen begynner med ting som er uheldig for dem eller kan utvikle vansker og lidelser på helt andre områder enn det en fokuserer på. Denne forverringen kan skje mens man er i en hjelperelasjon.

Ungdommens livsverden

Voksenentrisme - En av de tingene som ofte pekes på som bakgrunn for at det er vanskelig med dropout for ungdommer er at de blir invitert inn i den voksne sin verden, de voksne sine skjemaer, de voksne sine hjelpemetoder og den voksne sin rytme - en time i uken, en time annenhver uke til et fast tidspunkt. Vi ønsker å bidra til ungdomssentrisme.

Disengasjement

Alt i alt kan dette føre til at man mister engasjementet. Vi vet at dette ofte skjer når en strever med å komme i trygg kontakt med de unge som har det vanskelig. Altså at de svarer med at de “vet ikke" “vil ikke”. Alle disse tingene som betyr for oss at de passer på seg selv, de vil ikke gjøre seg mer sårbar overfor enda en voksen hjelper en nødvendig.

Dette var utgangspunktet
for vår forskning

For å realisere denne forskningen og omsette den til praksis, benyttet vi den metoden som Norse alltid benytter - som er medvirkning:

Vi ville ikke lage et system fra utsiden som kanskje bare fortsetter de vanskene med voksenentrisme og slike faktorer. Vi ønsker å involvere dem det gjelder. Forskningen bak NU har hatt fokusgrupper med unge brukere og behandlere til unge brukere på tvers av Norge, for å prøve finne ut hva som skal til, og hva de unge trenger for å stole på og engasjere seg for å skape en god hjelperelasjon.

Hva skal Norse Ungdom (NU) bidra til?

Forskingsstøttet forståelse
av vansker og ressurser

- Et system som samler inn informasjon fra bruker og som gir oss en pekepinn på hva vi er sterke på. Hvilke type problemer og hvem er det vi greier å hjelpe? Og hvor er det vi trenger å sette inn ressursene videre?

Stryke fagleg nysgjerrighet

NU skal hjelpe hjelperen til å få nysgjerrigheten i gang. Hva er det denne ungdommen best kan hjelpes med?

Bedre samarbeid

Det er slik i vårt felt at det ikke er et 1-1 forhold mellom en diagnose, en lidelse og en behandling. Det er mer et forhold mellom en person og et samarbeid om hva behandlingen skal fokusere på for øyeblikket. Et behov for å tilpasse det til den enkelte.

Alliansen/samarbeidet handler om å kjenne seg trygg og ivaretatt, men også om man reelt sett kan finne det fokuset som er nyttig og engasjerende for den som går med skoen på.

Gi brukeren en stemme i egen behandling

NU skal styrke brukerrollen - bidra til å styrke ungdommen i den rollen de har som hjelpemottaker - En stemme som lar ungdommen kommunisere sin virkelighet på en engasjerende måte over til dem som skal prøve å forstå den virkeligheten.

Brukervennlighet/grensesnitt - helt sentralt

Ungdommene som deltok i utviklingen var tydelige på at hvordan et verktøy de skal bruke ser ut, føles og er brukervennlig - er helt sentralt. De kommer ikke til å ta i bruk verktøy som har en treg og byråkratisk følelse knyttet til seg.

Innhold / temaer

Norse Ungdom er et verktøy som er utviklet for å engasjere ungdommer i sin egen behandling, støtte deres autonomi, følge med på nytten av tiltak og bidra til å hindre drop out. Temaene i Norse Ungdom bygger på det som ungdommer selv og deres behandlere har beskrevet som behov. Hvert tema blir innledet med ett spørsmål. Ungdommen har omtalt dette som “vampyrautonomi” - at de selv vil bestemme. Dette betyr at man som behandler ikke trenger inn i temaer som ungdommen ikke har ønsket velkommen inn i. Ungdommer blir derfor først spurt: «Jeg ønsker å svare på spørsmål om X».